Stavanger, Stavanger, med egen kategori og greier….

Jeg er så privilegert at jeg får skrive blogg fra Stavanger på herr Nilsson. Hva jeg skal skrive er en annen sak. Jeg har snart vært i Stavanger i en uke nå, fremdeles ikke funnet noe hus, men jeg har vel ikke lett meg i hjel heller. Jeg vet ikke med dere, men jeg har ikke sett på meg selv som en snylter før, men man lærer mens man lever. Har man mulighet til å snylte så griper man den, gjerne med begge hender. Mange vil kanskje si at dette er selvsagt og det er det kanskje også, men nå har jeg ikke hatt liknende muligheter til snylting før.

Jeg kom altså hit forrige torsdag og planen var at jeg skulle bli noen netter til jeg hadde funnet husly. Hva skjer? Jeg ser på annonser både på nett og aviser, jeg svarer sågar på noen av dem. Men som man sier, en gang en mafiataper, alltid en mafiataper. Alle er utleid, alle tre jeg prøvde. Jeg bør vel gjerne fortelle hvem jeg bor til. Det er Bjørn Rune og Martin. Fine folk altså, virkelig. At de lar en slask som meg bo hos seg sier ganske mye. Bjørn Rune kjenner jeg fra militæret og Martin er en kamerat av Håkon som jeg var i militæret med. Dere kan do the math. Jeg stiller opp med bokstavelig talt blanke ark. Ikke sovepose, ikke dyne, ingenting. Men Martin vet råd. Vi kjører til barndomshjemmet hans og finner dyne, dynetrekk og seng. Så blir jeg romkamerat med Martin noen dager. Jeg er ennå forbløffet over hvor grei folk kan være, det er herlig!

Mandagen kommer og jeg drar på skolen for å se hvilken klasse jeg skal begynne i. Det ender opp med B, samme som i fjor altså. På tirsdag morgen drar gutteklubben grei på sydentur. Martin og Bjørn Rune er med i den, dermed blir jeg husvakt. Her bor jeg altså gratis! Har dere noen tips på hvordan jeg kan gjøre opp for meg så mottas det med takk. For noe Må jeg gjøre.

Tilbake til skolen. Jeg begynner jo som kjent på nytt. Ny klasse og alt mas det fører med seg. Vi hadde oppstilling i dag, vi laget et norgeskart. Til min store overraskelse var jeg helt alene fra Sør-Trøndelag! Ingen her forstår hvorfor jeg drar fra Trondheim og hit og det tror jeg noen av dere sliter med også. Jeg kan ikke forklare hvorfor helt konkret, men det har mye å gjøre med at jeg vil komme bort. Det er så mye bedre å komme hjem igjen da. Jeg har sett gjennom bilder fra påska i år og det finnes ikke tvil at det var en riktig fin påske, fikk et snev av hjemlengsel. Så også bilder fra klassen i fjor, de ser jeg aldri igjen. Veldig voksent av meg å gjøre det på denne måten, gå om første året. Nå må jeg bli kjent med en helt ny gjeng og til å toppe alt er vi to gutter i klassen (fem i fjor) og han er attpåtil gift. Vi er nok like like som to dråper vann. Men det går vel, det gjør alltid det.

Det var den første bloggen min. Om den er bra eller rævva er ikke opp til meg å bedømme, men den ble sånn. Klokka er halv ett natt til torsdag og Neil Young synger fint i høyttalerne. A man needs a maid, synger han. Han har så rett, så rett.

Ein kjærleik

Hasse

p.s. Den kom noen dager for sent, men bedre sent enn aldri!! Knegg, knegg. Og hihihi og hohoho og hahaha og hehehe…