Gi meg Dahls julebrus!!

Da var det på tide med en ny blogg. Det har blitt en stund siden sist. I grunnen så har det vel egentlig ikke skjedd så mye, men dere har vel vært lenge nok på pinebenken.

For å ta det første først, man gjør gjerne det. Det kan fort bli dumt hvis man tar det fjerde eller det femte, man kommer lett ut av tellingen. Så, det første altså. Det første som nevnes er besøket av mafiakulingene fra Trondheim, kremen av mafiakulingene. Morten og Alex. Her kan jeg raljere videre med diverse alias som Alex har, men det ville ikke ha noen hensikt. De fleste som er på denne siden regelmessig er klar over hvem Bruno eller Den Tynne Røde Stemmen er.

Morten og Alex var her andre helgen i oktober. Det var veldig fint å få besøk, det kan gjerne gjentas. Hans hadde sågar laget program. Det ble riktignok ikke fulgt til punkt og prikke, men det var en pekepinn hvor vi kunne improvisere videre. Vi surfet på lørdag, første gang før meg. Jomfrusurfen kan man på mange måter si. Det kunne gått bedre. Morten sa at forholdene var langt fra ideelle og det må jeg si meg enig i. Det var bare sæd. Jamf. Monstertorsdag. Når det er sagt så var det skikkelig artig. Jeg hadde null kontroll, brettet var umulig å stå på, men likevel. Vann er herlig! Vi bodysurfet litt også, Morten kom et stykke ut og vi ble kontaktet av noen redde lokale folk. De lurte på om Morten klarte seg bra. Det er samme spørsmål som fugler kan fly. Morten er fisk, en fisk sier jeg! Så han kom seg fint inn til land. Men han var dyktig sliten.

Lørdag kveld kom og det ble aftersurf. Jeg hadde tenkt at guttene fra gamlebyen skulle treffe noen av de jeg kjenner her nede, men den gang ei. Det var som å være hjemme! Vi ble sittende tre trøndere i leiligheten og senere så dukket det opp en trønder til. Det var Thomas. Mange kjenner han som høvdingen. Jeg har ikke vært mye på tur med han, ikke når han er høvding i alle fall. Jeg fikk nummeret hans litt utpå kvelden og lagret han som Thomas Høvding. Jeg nevnte at jeg ikke hadde vært på tur med han, men han sa betryggende at han ville bli høvdingen min også. Herlig type! Høvdingen hadde ikke så mye øl med seg så han fikk sprit fra meg. Da gikk det som det måtte gå, han bekket. Det gjorde vi andre også, bare litt senere på kvelden. Noe som må nevnes er at jeg fikk i baringsen hele kvelden, det er så varmt i leiligheten at det skjer ganske ofte. I tillegg så var det bare kjentfolk her og da var det i alle fall ingen grunn til å dekke seg til. Etter som promillen steg forsvant klærne til de andre også. Høvdingen var raskt ute, Bruno og Morten fulgte etter. Vi sang endel Singstar denne kvelden. Morten ble nok den uoffisielle vinneren. Hva den videre rekkefølgen ble er usikker, men jeg gjorde det i alle fall ikke bra. Bommet på annenhver tone. Jeg skal legge ved bilder så dere kan se oss synge, se oss i baringsen og se oss bekke over. Kvelden videre bragte oss til Folken der vi mistet Thomas. Etter det jeg hørte så mistet han seg selv der også. Hehe. Resten fortsatte til Checkpoint og senere Tyrkisk Kebab. En fin kveld.

Morten skulle hjem på søndag. Alex og jeg skulle kjøre hjem på mandag. Sånn gikk det ikke. Da vi var på flyplassen kjøpte Alex seg like så godt billett hjem senere på den søndagen. Så jeg kjørte hjem solo. Sånn kan det gå. Jeg besøkte Jørgen og Endre i Oslo og fikk ligge over der. Det var en fin leilighet altså! Dere må dra til Oslo og bo hos Jørgen. Vinduet hans går ut på kjøkkenet. Det likte jeg. Herlig romløsning!

Hva mer skal jeg skrive om nå? Det har ikke skjedd så altfor mye her nede. Det var tidligere noe svermerier med Julie, men det virker ganske langt unna nå. Jeg er altfor redd til å spørre henne om sjans når jeg er edru. Imidletid har jeg ingen problemer med å rope ut at jeg elsker henne når jeg drikker. Jeg er så voksen, så voksen. Blir det en fest til så kanskje jeg får fingeren ut, men det er vel også tvilsomt. Det er jo bare å spørre, men det blir aldri. Det var deilig flaut første gangen vi møttes etter hun lå over. Begge sa hei og så raskt bort. Det er alltids noe, at hun er like sjenert som meg. Vi får se hvordan det går. Tvitvi som man sier.

Jobben på Sportscafe’n blir bedre og bedre. Jeg har naturligvis ingen anelse hva jeg holder på meg, men jeg blir stadig flinkere. Det er det jeg hører i hvertfall. Jeg fikk lønnsslipp i forrige uke, men pengene har fremdeles ikke kommet (tirsdag). Hehe. I dag leser jeg i avsien at de vil saksøke noen midreårige som fikk kjøpt øl. Kommunen vil muligens inndra skjenkebevillingen. Og utestedet kan ikke holdes ansvarlig. Alle mafiakulingene har brukt falsk leg for å komme seg på byen før vi var 18. Det er vår egen feil hvis vi blir tatt. De er så herlige, null kontroll. Det passer meg ypperlig. Lite ansvar og hele pakken. Lite ansvar? Det er Hans, det.

På skolen går det ganske greit. Vi har blitt en mindre på gruppa denne uka. Cecilie ville ikke være med lengre. Det var i grunnen det vi ville. En ting er at jeg er ubrukelig, men hun tar virkelig kaka. Samler oss sammen til møte for så si at hun må gå. Voksent. Hun er dessuten så forelsket at hun gråter seg i søvn når samboeren er på jobb. Akk, den så var så forelsket. Hun er 23, like gammel som meg. Hun oppfører seg som hun er 18. Herlig, herlig, herlig. Nå er det Kristian, Siv, Jane og jeg er utgjør basisgruppe 10. Den mest slagkraftige gruppa vest for Numedalslågen.
Nina går i klassen min. Hun har en mann som var uheldig i høstonna her for noen uker siden. Han fikk hånda si i en forhøster og mistet arma opp til albuen. Det må være rimelig uis. Vet ikke hvorfor jeg nevnte det, men det ble sånn.
Det mest spennende som skjer nå for tiden er planleggingen av julebordet. Jeg har selvsagt ingenting med det å gjøre, men det blir stas å være med. Det er en stund siden jeg har drukket meg full i dress.

Julebord blir det i barnehagen også. Jeg har allerede danset på knærne for noen av de. Kjenner jeg meg selv rett så får nok resten se en dansende Hans på kne. Ellers går det fint i barnehagen. Fine unger.

Jaja. Det var vel det. Kanskje det kommer en ny blogg før jul, men det er vel tvilsomt.
Takk for nå.

Hans.